RETNINGER
I GESTALTTERAPI
Historisk sett - Gestaltterapi har sin opprinnelse fra Gestaltpsykologi, eksistensiell filosofi og humanistisk livssyn, og er grunnlagt av det tyske ekteparet Laura- og Fritz Perls. Samtaleformen sees på som en helhets, relasjons- og uttrykksterapi, og har en fenomenologisk tilnærming og ansees som en åpen og utforskende form for psykoterapi.
Gestaltpsykologi - Gestaltterapi har blant annet sin opprinnelse fra Gestaltpsykologi. Begrepet «gestalt» kan oversettes med mønster eller form. Det vil si at gestaltteorien hevder at vi mennesker søker orden i en komplisert verden ved å organisere sanseinntrykk i et bestemt mønster eller form, slik at det kan gi oss en meningsfull helhet.
Humanismen ser på mennesket som et hele, og at helheten utgjør mer enn delene. Det vil si at vi er mer enn bare kropp eller hode. Vi erfarer med hele oss i den konteksten vi befinner oss i.
Eksistensialismen sier noe om at mennesket er ansvarlig for sine valg og handlinger, og at det er opp til oss selv å finne mening innenfor de forutsetningene omgivelsene gir. Grunnleggende i det å finne mening i livet, er det å være i kontakt med noe eller noen - det vil si ting, naturen eller mennesker.
Fenomenologisk tilnærming retter oppmerksomheten mot å utforske den subjektive erfaringen i det terapeutiske møtet, å beskrive uttrykk som de viser seg, og kunne likestille den informasjonen. Det søkes å velge ut det som gir mening og legge til side det som ikke oppleves støttende i situasjonen her og nå.