I min historie har jeg en bakgrunn som adoptivbarn, og som ung voksen fikk jeg personlig erfaring med spiseforstyrrelser, med påfølgende ettervirkninger i lang tid. Å legge press på meg selv ble min vei, inntil jeg fant gestaltterapi og en ny måte å se meg selv og livet på. Med min bakgrunn har jeg virkelig fått kjennskap til alt det vonde sykdom har gjort med kroppen og livet mitt, og hvordan det har påvirket meg og mine relasjoner på en krevende og nå lærerik måte. I min egen prosess møtte jeg en helt unik terapeut - En varm og vennlig gestaltterapeut, og det var slik jeg fikk kjennskap og ble nysgjerrig på gestaltterapi og dets unike måte å komme nært innpå og se hele mennesket. Å kjenne på egne tanker, følelser og sårbarhet - og endelig gi det aksept har gitt meg livet - slik det er idag. Ikke perfekt, men som en opplevelse av å være mer hel. Min historie, terapiutdannelse, terapeuterfaring og sammen med det å være meg, og ikke minst mamma – er nå mitt anker i terapirommet for å støtte andre i sin egen prosess. For det det handler om - Er å gi videre. En ting jeg har lært - Er at jeg ikke på noen som helst måte er ferdig utlært verken som menneske eller terapeut. Enhver situasjon gir meg ny mulighet til å ta innover ny læring og erfaring. Så er livet så fantastisk innrettet at det viser meg hva.