Gestalt-
terapeutisk
tilnærming
Gestaltterapi er en terapeutisk samtaleform med et helhetlig menneskesyn, grunnlagt på Gestaltpsykologi og Humanistisk psykologi. Den ser på og søker å utforske den gjensidig påvirkningen mellom tanker, følelser og reaksjonsmønstre i relasjon til andre mennesker og omgivelser. Denne utforskingen kan bidra til ny erkjennelse og innsikt om en selv. I ny erkjennelse ligger frihet og økt oppmerksomhet på muligheter og valg i livet. Gestaltterapi er med dette en opplevelse- og prossessorientert psykoterapi. Samtaleformen har følgende fokus: Gjensidighet og Likeverdighet: Ny erkjennelse, vekst og utvikling foregår i en gjensidig likeverdig relasjon på en trygg, åpen og utforskende måte, der terapeuten er aktivt deltakende i samtalen. Her og nå fokus: Gestaltterapi bygger på den tro at ny innsikt skjer spontant i øyeblikket mellom terapeut og klient. Terapeuten kontakter klientens umiddelbare tanker, følelser og erfaringer her og nå. Oppmerksomhet: Terapeuten søker å gi oppmerksomhet på mønstre som oppstår i det gjensidige samspillet og hvordan kontakt og tilbaketrekning finner sted i terapisituasjonen. Dette gir grunnlag for videre utforsking. Å tydeliggjøre: Det dialogiske samspillet søker å tydeliggjøre mønstre for tanker og følelser, og vektlegger hvordan de kroppslige erfaringen kjennes i kroppen. Åpen utforskende holdning: Terapeuten søker sammen med klienten å skape en situasjon der de utforsker hvordan de gjensidig påvirker hverandre. Med kontakt som en prosess i et dialogisk samspill, gir grunnlag for videre utforsking. Personlig vekst og utvikling: Utforskingen av kontakt kan bidra til økt selvstøtte, oppmerksomhet og innsikt om en selv i relasjon til omgivelsene.
Historisk sett har Gestaltterapi sin opprinnelse fra Gestaltpsykologi, Eksistensiell filosofi, Humanistisk livssyn og Zen buddismen. Den er grunnlagt av det tyske ekteparet Laura- og Fritz Perls. Samtaleformen sees på som en helhets, relasjons- og uttrykksterapi, og har en fenomenologisk tilnærming og ansees som en åpen og utforskende form for psykoterapi. Gestaltpsykologi - Sentralt her er begrepet «gestalt» som kan oversettes med mønster eller helhetlig form. Gestaltteorien hevder at vi mennesker søker orden i en komplisert verden ved å organisere (forenkle) sanseinntrykk i et bestemt mønster eller form, kjent som "persepsjon", slik at det gir oss en meningsfull helhet. En "åpen gestalt" sees på som en ubearbeidet situasjon eller erfaring. Samtaleterapi søker å "lukke gestalten". Humanismen ser på mennesket som et hele, og at helheten utgjør mer enn delene. Det vil si at vi er mer enn bare kropp eller hode, vi erfarer med hele oss i den konteksten vi befinner oss i - slik gir det oss en helhetlig opplevelse. Eksistensialismen understreker at frihet oppnås i det mennesket er ansvarlig for sine valg og handlinger, og at det er opp til oss selv å finne mening innenfor de forutsetningene omgivelsene gir. Grunnleggende i det å finne mening i livet, er det å være i kontakt med noe eller noen - det vil si ting, naturen eller mennesker. Fenomenologisk tilnærming retter oppmerksomheten mot å utforske den subjektive erfaringen i det terapeutiske møtet. Å beskrive tanker og følelser tanker og følelser som de viser seg, og å se disse som likeverdige. Det søkes å velge ut det som gir mening og legge til side det som ikke oppleves støttende i situasjonen her og nå. Zen er en av de dominerende retningene innen japansk buddhisme. Den legger i særlig grad vekt på en umiddelbar og intuitiv opplevelse av livets sanne virkelighet ved hjelp av meditativ tilstedeværelse.
Gestalt-
terapeutisk
Grunnlag
